Hei, velkommen til min nye blogg.
Antikkens Hellas
Mitt navn er Mailin Emilie Saglien, jeg er 18 år - snart 19 år. Jeg skal fortelle litt om mitt interessante liv fra antikkens Hellas. Jeg bor sammen med min mann, som dere får høre om siden. Jeg valgte å lage en blogg om livet mitt og erfaringene mine fordi jeg er en veldig åpen person og liker å snakke ut om livet mitt. Jeg har ingen hemmeligheter, isåfall, hvis jeg har - så skal jeg fortelle om det i avsnittene som kommer. Jeg vil gjerne dele opplevelsene mine, erfaringene mine og følelsene mine gjennom denne bloggen - dette blir som en dagbok for meg og deg. Jeg bor i Athen og jeg vet at det er mange som er interesserte i Athens historie på grunn av de vakre og minnefull stedene vi har. Håper du liker mitt første innlegg.
Året er rundt 300 f.Kr og mitt navn er Mailin Emilie Saglien, som dere fikk med dere i innledningen. Jeg bor sammen med mannen min Jan Magnus Larsen og vi har 5 nydelige barn sammen. Som jeg sa også i innledningen så er jeg 18 år, men er langt ifra ferdig med å få barn. Jeg ble født i 282 f.Kr i Athen, som jeg fortsatt bor i. I
dag skal det være demokratisk valg i den nydelige byen vår som også er hovedstaten i Hellas, nemlig Athen. Jeg er jo egentlig veldig glad for at vi
har demokrati her, men er redd for at feil mann kommer til makten, selv om
makten blir fordelt. Selv om det er borgerne som bestemmer kandidatene som kan muligens komme til makten så er det selvfølgelig skummelt, man vet jo aldri hvem som kan misbruke makten sin - ikke alle klarer å holda beina på jordet. Vi har jo spesielle ordninger der folk kan bli fjernet, hvis
de får over 6000 stemmer om at folk ønsker dem vekk så forsvinner de – men det er jo borgerne som blir enige om det. Det
politiske systemet blir delt inn i tre, som er folkeforsamlingen,
rådsforsamlingen og embetsmenn. Folkeforsamlingen er åpen for alle frie menn
over tjue år med status som borgere. Rådsforsamlingen har 500 medlemmer og skal
forberede saker før de blir lagt fram for folkeforsamlingen. Medlemmene av
rådsforsamlingen blir valgt med loddtrekning. Embetsmennene har ansvar for et
fagområde. De har forskjellige ansvar med ulik funksjon. En var borgermester,
en var religiøs leder og en ledet hæren.
Mannen
min som har borgerrett deltar i politikken. Han er veldig opptatt av demokrati og er i ekstase for at han kan få være med å stemme. I disse dager er jeg elev av
Aristoteles. Han lærer meg mye om alt, spesielt om naturen, mennesket og
samfunnet. Det var veldig vanskelig å få bli elev av han og i tillegg så er det utrolig dyrt. Vi hadde egentlig ikke råd til det, men vi brukte sparepengene våres til det. Både jeg og mannen min ønsket at jeg fikk en utdanning - for jeg vet at en vakker dag, så får kvinner like mye rettigheter som menn. Men tilbake til Aristoteles, wow for en mann. Han var jo en elev av Platon og lærer til Aleksander den store. Jeg skulle ønske at kvinner hadde lik rett som mennene i samfunnet,
og at alle kunne stemme i politikken. Alt jeg gjør om dagene er å lage mat og
syr klær. Mannen min har veldig lyst på barn fordi han er snart tretti år, så
jeg tror at vårt neste mål er å få barn. Jeg ble giftet bort for rundt fire år
siden, da jeg var fjorten. Forbilde mitt er Aspasia, hun er beskyldt for å være
prostituert og anklaget for å ”forsømme gudsdyrkelsen”. Hun blir også beundret
av mange for sine intellektuelle evner og talegaver. Det triste er at jeg må
holde meg borte fra all offentlighet, men jeg kan heldigvis delta i religiøse
festivaler.
Det som holder meg oppe i hverdagen er jo selvfølgelig min kjære mann, Jan Magnus og våre 5 barn. Jeg har 3 jenter og 2 gutter. Med en gang jeg ble giftet bort ble jeg gravid med vårt første barn som ble en gutt, han er 4 år og heter Abderus - han ble oppkalt etter en venn av Hercules. Etter Abderus kom det to jente tvillinger som vi kalte Abdera og Abellone. Etter Abdera og Abellone kom vår kjære gutt Acis. Sist men ikke minst hadde vi minste jenta vår Admeta, som er oppkalt etter historien om Hercules - som du forstår er vi veldig fascinert av Hercules.
I tillegg til familien min så er jeg utrolig glad i dikting og sang. Jeg liker veldig godt å lage mine egne dikt og sanger - jeg føler at jeg kan uttrykke meg på denne måten og ingen trenger å vite om det. Sang og dikting er min store hemmelighet som jeg nevnte i innledningen av dette blogginnlegget. Jeg skriver veldig mye om kjærlighet og frihet. Jeg drømmer stort om likestilling og jeg vet at det kommer til å skje en dag, noen må bare stå fram - og det blir nok ikke meg.
Nå må jeg gå å legge ungene, Jan Magnus kommer nok snart hjem fra politikk valget snart. Skal oppdatere om hvordan det gikk.
Romerriket
Før jeg starter dette innlegget så vil jeg veldig gjerne presentere meg selv. Mitt navn er Claudia, jeg kan dessverre ikke si etternavnet mitt med tanke på at jeg er en slave og jeg kan bli drept hvis noen finner ut at jeg lager en blogg. Jeg vet ikke hvor gammel jeg er, jeg vet ikke hvilke år vi er i, jeg vet så vidt hvor jeg er. Alt jeg vet er at jeg er en slave av Claudius Tridorus. Siden jeg er en slave så tenker du nok "hvordan har du tilgang til en pc da?". Jo, det skal jeg si deg. Siden jeg har en utdannelse så blir jeg flyttet som "hus slave" en gang i uka, så da tar jeg sjansen og bruker pcen til Claudius Tridorus. Alt jeg vil gjennom denne bloggen er at folk skal forstå hvordan det er å være slave. Jeg vil at folk skal se forskjellene mellom en slave og en som ikke er slave. Jeg vet dessverre ikke hvordan det er å ikke være slave lengre, men jeg husker enda tiden der jeg ikke var slave. Angrer jeg på at jeg ble slave?
Som du fikk med deg så er jeg en slave. Jeg er en slave for Claudius Tridorus, jeg er en av hans 4111
andre slaver. Noen av vennene mine jobbet for han i gruvene og de hadde det helt forferdelig. Jeg
fikk se de to ganger på tre år på grunn av at slavene fikk ikke kommunisere med
hverandre. Hun døde etter fire år som slave for gruvearbeid. Det var foreldrene
hennes som solgte henne til Tridorus på grunn av at de trengte pengene til det
og hun var enig med dem for hun ville hjelpe dem. Hun trodde at hun kom til å
komme ut i live etter noen år, men hun døde. Jeg er selv en slave og jobber med
jordbruk, jeg jobber dag og natt uten pauser, mat eller drikke. Jeg hadde ingen
familie og jeg bodde helt alene, så jeg hadde ingenting å tape eller vinne.
Før jeg blir helt emosjonell så skal jeg fortelle litt fakta om Romerriket. Det er viktig å ha litt bak informasjon, slik at man faktisk henger med.
Romerriket hadde en spesiell by som var den rike av dem rikeste, nemlig Roma. Roma blir kjent som et av historiens mest mektigste imperium. Etter konge tiden til Roma (509 f.Kr - 510 f.Kr) fikk Roma en blandings politikk med demokratiske, aristokratiske og monarkiske elementer. Når man sier "folket" så mener man romerske borgere, og det var de som handler politisk på folkeforsamlingen. Folkeforsamlingen dømte i kriminalsaker, valgte embetsmenn og vedtok lover, men bare etter forslag fra embetsmennene, og uten politisk debatt selvfølgelig.
I Romerriket trodde aller romerne at gudene var overalt. De mente at uansett hvor man var, så hadde man en spesiell gud som alltid ville beskytte dem. Roma har jo erobret områder som for eksempel Portugal, Egypt, Persiabukta og Skottland. Roma er heldigvis en by med mye handel og kommunikasjon, det er kanskje derfor det er så mye slave handel her?
Noe av det mest positive med Romerriket er at kvinner har mer frihet enn i Athen. Men selvfølgelig så er det kun overklassekvinner som har stor personlig innflytelse. Mesteparten av kvinnene i Romerriket er jo normale "husmødre", og oppgavene til husmødrene er husarbeid, som for eksempel spinning og baking. Jeg skulle ønske jeg var en overklassekvinne, da kunne jeg sagt hva jeg virkelig sto for - og da hadde jeg ikke vært en slave...
Som jeg fortalte tidligere så er det ulike kategorier for slave handel. Det finns ikke bare hus slaver eller slaver som driver på med jordbruk og gruvearbeid. Slaver som har en viss utdannelse blir gjerne hus slaver og kan brukes som lærere, leger eller skrivere. Jeg er en av de slavene som har en viss utdannelse. De andre slavene som ikke har en utdannelse blir brukt til mer umenneskelige ting. De får opplæring som gladiatorer, vakter eller som renholdsarbeidere.
Dette var litt om hvordan det er å være slave. Jeg håper at du likte innlegget mitt og at du ble litt klokere på det. Jeg satser på å komme ut en gang og få fortsette med livet mitt.
Kilder:
https://snl.no/Romerriket (sist oppdatert 19.februar 2016).
Ståle, Dybvik, 2007, Portal - eldre historie, Det Norske Samlaget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar